Spill er vel egnetlig et rart fenomen i seg selv. Hvorfor blir man så utrolig hektet på de? Jeg spiller ikke mange spill selv, men de jeg spiller, blir jeg egnetlig litt for avhengi av. Disse spillene har da vært Sims spill. Har ikke spilt stort de siste årene grunnet ny data som ikek taklet de gamle spillene, men nå når jeg har kjøpt det nye Sims 3, så går det nå litt bedre. Selvom pcen min ikke er stort glad i meg etter jeg kjøpte det, den blir vel det man kan si, litt for overarbeidet.

Sims 3, er så utrolig mye bedre enn de forrige spillene i den "serien" om man kan kalle det det. Selvom enkelte ting syns ejg faktisk hva bedre på 2'eren. Men det er rart, et spill som det, hvordan man kan blir hekta på det, når enn egnetlig bare lever mange personer eller rettere sagt simmers hverdag. Hvorfor ikke gå ut å leve livet selv isteden for å sitte på pcen og leve livet til andre på en pc? Jeg selv klare rikke å la hver å spille det spillet, er utrolig artig, og jeg vet hvor asosial man blir når man spiller det, men det stopper meg allikavel ikke. Det som går rundt i hode på enn når en først har begynt å spilel det spillet så er det "MÅÅÅÅ spille sims!!, MÅÅÅÅÅÅÅÅ spille!!!!!" (ok, kanskje det var en smule overdrivelse, men du skjønner hva jeg mener...) Men å så er det jo det, men går rundt å tenker på hva slags hus man skal bygge, hvilke familier enn skal lage, hvilke karrierer og drømmer de skal oppfylle. Hvorfor egentlig ikek gå ut selv å oppfylle dine egene drømmer? Vet jeg kan virke veldig selvmotsigende om saken med spill. Men spill trenger vel man på en måte, det er jo underholdning, de trekker oss vekk fra hverdagsen mas og fjas. Og man kan slippe kanksje å tenke på alle livets bekymringer hele tiden, bare rett og slett få en avkobling.

Så... jeg er for spill i en viss grad, men man må ikke glemme sitt eget liv helt, må komme oss ut å!